Hvor ble tiden og barna deres av, bare et tomt og stille ungdomsrom stÄr igjen. Janove Ottersen har skrevet den mest vidunderlige sangen om nettop dette og forteller at uansett hvor langt de drar hjemmefra sÄ er de bare bak en sky heim. Foreldrene blir sittende alene igjen og lurer pÄ hva som skjedde. Kanskje noen kjenner seg igjen, enten du er ungdom eller forelder? Jeg tenkte derimot ikke sÄ mye over hva mine foreldre fÞlte om Ä sende meg ut i verden den gang. Vi ser dem over alt.
Kanskje fulle av andre ting ogsÄ, hva vet jeg, men en ting er sikkert, vi har uendelig mange fine og dyktige ungdommer i landet vÄrt, og for mange er det kun noen mÄneder igjen av beskyttelsen under foreldrenes vinger. Til hÞsten skal de ut pÄ videre studier og klare seg pÄ egenhÄnd. For meg handlet det om Ä tÞrre Ä sprenge grenser og hoppe ut i livet uten Ä vite hva som ventet meg. Og selv om det fÞrst og fremst er en vakker og naturlig ting Ä la sin unge voksne gÄ ut i verden, sÄ river det likevel i hjertet og det kjentes sÄ utrolig viktig Ä fÄ sagt at uansett hvor han er i verden, sÄ er det aldri lenger en bak en sky heim. De er fulle av glede, pÄgangsmot og visjoner. I sommer ble det min sÞnn sin tur og denne gangen er det jeg som er forelderen. Derav denne lÄten med denne teksten.
Uendelig sÄrt, husker jeg det var da tiden med barn i huset var over. Jeg husker godt hvordan det var Ä vÊre 19 Är og flytte hjemmefra. . Det er vÄr og russen har ifÞrt seg de karakteristiske dressene sine. . .
. . . . . .
. . . . .
. . . . . .
. . . . . . .
. . . . .
. . . . . . .