Bodø dialekt. Norske dialekter by Eskil Sørensen on Prezi 2020-01-24

Norske dialekter by Eskil Sørensen on Prezi

Historisk rð blir uttalt som r. Spørreordene har trekk som likner på både og , for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De eneste spørreordene som skiller seg mer markert fra bokmål er «nårti» og «kati» når-tid og hva-tid , som brukes synonymt med når. Denne artikkelen inneholder en eller , men enkeltopplysninger lar seg ikke fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte. Tror det er et slags Fauske-syndrom det der. Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine og , er blitt mer og mer borte med tiden, og den er blitt utskiftet med mer uttale, der også. I og i nærheten av er det noe ustøhet i tonelagene, og en del mennesker ser ut til å mangle skillet mellom tonem 1 og tonem 2.

Nordnorske dialekter

I vår tid er dativen likevel helt borte i saltværing annet enn som i visse uttrykk og i enkelte tilfeller som stivnede dativformer i stedsnavn. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. I forhold til folketallet, må vel Norge være det landet som har størst forskjeller når det gjelder språk og dialekter. Frå Bodø er det fire informantar i ScanDiaSyn. Det er «en gutt», «den gutt n», «flere gutt a» og «alle gutt an», mens det er «ei jente», «den jent a», «flere jent a» og «alle jentan». Apokopen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen.

Dialekter by Sandra Irene Aune on Prezi

Områdenamnet Salten er et annet eksempel på en slik stivnet dativform. Det samme skillet finner en i einstavingsord — der tonem 2 blir brukt i ord med apokope. Innlegg er ikke skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Innlegget sprer bevisst usannheter eller på annen måte oppfattes som upassende. I Bodø sier man altså huset med den høyeste tonen på den første stavelsen og en lavere tone på den andre.

Norske dialekter by Eskil Sørensen on Prezi

Tonefallet er også temmelig ulikt. Foto: Ernst Vikne Bodødialekt, også kalt bodømål eller bodøværing, er dialekten i i. Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av apokope. Fiva nemner også l-lyden og skriv at bodødialekten manglar den «vanlege» l-lyden som blant anna blir brukt i namnet «Lise». Slik blir det «ka», «kordan» og «koførr». I infinitiv har dei stort sett apokope som elles i Salten eks.

Dialekter by Sandra Irene Aune on Prezi

Jeg bor i Bodø og kan skrive under på at man på et slikt ord kutter. Det man riktignok ikke kuttter på, er slike ord som folk i Indre Salten kutter. Tror det er et slags Fauske-syndrom det der. Fra de siste tiårene av har bymålet og sentrumsmålet i påvirket dialekten i resten av Salten stadig mer. Konsonantsambandene nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle disse får uttale i trykksterk posisjon.

Norske dialekter by Eskil Sørensen on Prezi

Jeg har valgt å ta for meg Bodødialekten. Det personlege pronomenet er æ, tidsadverbet er nu og nektingsadverbet ikke. Det finnes ikke bløte konsonanter i Bodødialekten. Bodødialekten har fleire fellestrekk med saltenmål som tonefall, apokope og palatalisering, men han skil seg frå saltenmål ved å ha mindre apokope og eit forenkla bøyingsmønster i substantiv og verb Fiva 1996. Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter med uttalen. Dialekten har det vi kaller høytone. Kjelder Fiva, Toril 1996 «Bodødialekten» i Jahr, Ernst Håkon og Olav Skare red.

Saltendialekt

Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål. Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spæll». I presens varierer apokope med —a- og —e-ending, og hos dei unge informantane kan ein også høyre innslag av endinga —er eks. Flere eksempler på palatalisering er kajld, rejdd og frijtt. I Bodø sier de f. Innenfor Salten skiller tradisjonelt og i noen grad seg ut med utprega bymål, mens de omkringliggende kommunene har beholdt bygdemålet.

Tromsø

«Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers. Eksempler på dette er uttalen av Ola, problem, flyplass, blåbær, ælg osv. Slik finner en for eksempel den gamle dativformen Loffota i eldre mål noen steder. . Inneholder reklame, forsøk på å selge produkter, verving til organisasjoner eller lignende. Vi finner tjukk L i Bodø.

Camilla Aure: Bodødialekten

Jeg vil si at Bodødialekten er mer syngende enn vår. Den lokale dialekten skiller mellom hannkjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ei i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Det er to kjelder til bodødialekten på denne nettstaden: Nordavinden og sola frå Mørkved i Bodø og ScanDiaSyn. I svakt hokjønn ubestemt form eintal er endinga —e eks. Dialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle , også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men har i nyere tid blitt sterkt påvirket av.