Romanen bygger på «Jordmor på jorda» 2008 , ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. For det første er det et utrolig fascinerende romanprosjekt: han har tatt det han har av funnet av fakta om familiens forhistorie, gjort et formidabelt forarbeid for å få de historiske rammene så riktige og truverdige som over hode mulig- også har han dikta fram resten av det som trengs, blant annet folkenes tanker og følelser, for å skrive en fantastisk engasjerende slektskrønike. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Om Jordmor på jorda «Jordmor på jorda. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og en av flere bøker om hans familie. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket.
Eg høyrde den på lydbok på lang reise og hadde nok ikkje gidda lese den ferdig om eg måtte lese. Eg kunne ikkje sagt det betre sjølv. Det er noe av det samme kraften fra fortida man kan erfare i bøker av forfattere som Herbjørg Wassmo og Roy Jacobsen. Den måtte liksom gjøres unna før han fra 2009 til 2013 kom med fire tjukke bind om Bjørnson selv. Forlagets omtale Forlagets «Jordmor på jorda. Marta Kristine visste kven ho var.
Dette er forteljinga om ei husmannsdotter som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket, og det er forteljinga om framveksten av det viktige jordmoryrket. På et skjelett av tørre fakta — enkelte ganger er kildene synliggjort i teksten — bygger Hoem en fortelling av kjøtt, nerver og blod, profesjonelt og følsomt. Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» 2014 , fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der. Ikkje vanskeleg å forstå at forfattaren ville gjera meir ut av denne fascinerande historia som jo vart starten på den suksessrike seiren om familien frå Rekneslia ved Molde. Hennes vilje til å lære yrket, både på skole og i praksis, er skildret med stor detaljkunnskap. Hoem risser opp situasjonen gjennom replikker og beskrivelser snarere enn følelser.
I 2007 utga han en biografi om Bjørnstjerne Bjørnsons far. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o. Nok en sterk historie fra Hoems slekt. » Om tjenestejentene står det: « Om dei hadde ein unge å dra på, vart ungen kalla lausunge, og ein lausunge fekk både kjeft og slag for ingenting. Det som allereie er sagt, blir meir detaljert, fleire episodar er lagt til og det er meir drama på heimebane. Huset under Blåhammaren» 2018 , er kraftig revidert og utvida.
Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Hoem viser, snarere enn å komme med referater. De nyskrevne 200 sidene legger minst like stor vekt på ekteskap, arbeid og sosialt liv som på jordmorvirksomheten. Alf van der Hagen har skrevet biografi om Askildsen, Tone Selboe er professor i litteraturvitenskap og blant dem som har valgt seg en novelle i Oktobers nye utvalg Askildsen-noveller i anledning 90-årsdagen. Då hadde ho to barn, den minste var knapt eitt år gammal.
Utgivelsesår: 2018 « Vellykket om en grepa kvinne» Det er neppe å ta for hardt i å si at Edvard Hoem 69 er en av Norges mest produktive forfattere. Marta Kristine visste kven ho var. Tippoldemor Marta Kristine Nesje er virkelig en bemerkelsesverdig kvinne, datter av husmannsfolk, men svært oppvakt, er hun en av de ytterst få kvinner som får jordmorutdanning tidlig på 1800-tallet. Begynn med den siste før du les eller høyrer resten i den rekkjefølga dei kom ut. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.
« Mang ein bonde var gift for andre og tredje gong fordi så mange koner døde i barselseng. Dette var en svært interessant historisk roman. Diverre litt for mange folk og litt for mange hendingar på altfor få sider, etter mi meining. I løpet av serien som strekker seg over flere generasjoner, blir persongalleriet stort og variert, og uten unntak trer hver og en fram som truverdige, levende mennesker av kjøtt og blod- de har sine gleder og sorger, indre kamper og drømmer. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år. » Troverdig tidsbilde Romanen er både en konfliktfylt, men varm kjærlighetshistorie og en fortelling om jordmor-yrket i ei tid med sterke brytninger.
Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Dette foregår på begynnelsen av 1800-tallet. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Samtidig fikk hun selv 11 barn, blant dem Knut, yngstemann, kjent fra boka «Slåttekar i himmelen». Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket.
Edvard Hoems tippoldemor, Martha Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men òg ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør. Han skaper et troverdig tidsbilde fylt av skjebner som berører. Det blir litt fragmentert, oppstykka, forhasta. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda.
Og det er ingen liten kunst. Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Hør henne og jurymedlem Hanne Lauvstad i Studio 2 om hva det er som gjør skriftspråket godt. Sammen utgjør de et vakkert bilde. Men boka var for lang og det var for mange oppattakingar.