Ho skriv med ein leikande stil og det verkar som ho har kasta vekk all stereotypiske reglar for skriving. Denne meta-leken fører hun forøvrig visstnok videre fra Olaug Nilssens kilderoman. Hadde sikkert likt den bedre dersom jeg ikke ble tvunget til å lese den. Had this been an American film, its subject matter most likely reduced to vast oversimplifications of the topic, the characters undeveloped and shortchanged, the depictions of steps for sexual gratification tasteless and filmed with smug undertones, and the aftertaste unremarkable and void of any truly impacting substance. Er scenen i klesbutikken virkelig, noe Alma tenker tilbake på og som tjener som utgangspunkt for Almas videre fantasering, eller er hele sekvensen fri fantasi? Dette leder oss over til et annet viktig element i filmen, nemlig kraften og fascinasjonen i det å fortelle historier. Men dagdrømmene er også små historier, om mulige forløp, hvor Alma tenker seg hva som hender, eller som hun mener burde hende, i situasjoner hvor hun ikke selv er tilstede. Sarah Connor jaktes ikke av drapsroboter her, hun jakter dem.
Bis auf Alma lernen wir aber kaum jemanden etwas genauer kennen, was aber dem Umfang des Buches geschuldet sein dürfte. Jacobsens film er sjarmerende naiv, men samtidig også dypt ironisk og selvbevisst. Som et ledd i filmens stilisering, og som en slags komisk-ironisk kommentar til historiefortellingens iboende kraft, framstilles de andre unge i kollektivet som overdrevent rystet av Almas historie. Stig på sextelefonen forteller suggererende slibrige fortellinger som øker kundenes seksuelle nytelse. Me tenkjer at boka har tre hovudpersonar som er dei viktigaste i boka, men alle dei tre er på ein personleg måte knytte til butikkeigaren og familiefaren Sebjørn.
Generelt sett, som i Det hvite båndet og Uskyldens tid, er fortellerstemmen et middel til stilisering. Her legges det ut bilder fra diverse steder i Skoddeheimen, mens Alma lakonisk kommenterer hver og et av dem, med utsagn som «Øde vei», «Øde vei med traktor», «Dumme sauer», «Dumme trampolinejenter», nærmest som om det er en lysbildeframvisning. Moren til Alma Henriette Steenstrup med telefonregningen. Alma ist 15 und Alma ist wie viele andere junge Menschen interessiert an Sex. Alma er fullstendig hemningslaus, og samstundes minnar ho det norske folket på at unge jenter har like mykje trong for å tilfredsstilla lysta si slik som det vert ofte skildra om gutar på same alder. Det lille stedet der ingenting skjer. Wiecznie podniecona, używa swej wyobraźni do zabawy w seks telefon, dzięki czemu urozmaica swe frustrująco samotne i.
Noe av den mest vittige bruken av «fortellerstemme» i filmen kommer når Almas mor spør sin nysgjerrige nabo Magda om hun vet hvor Alma kan ha blitt av. Språket er også noe som passer ungdom godt. Dette gjelder nesten alle bikarakterane, men dei er viktige for at historia skal flyte vidare. Hverdagen hennes består stort sett av å gå på ungdomsskolen, vente på at hun skal bli voksen slik at hun kan flytte til et annet sted - og kåte dagdrømmer. Denne analysen skal i hovedsak handle om virkemidlene Jacobsen bruker for å fremme stilisering og selvbevissthet, og for å trekke oppmerksomheten mot filmens status som fiksjon.
Som igjen treffer ungdom midt i blinken. Maria vil at nokon skal sjå korleis ho lir i jobben som vaskehjelp, og planlegg å skrive eit føredrag i sosiologi som skal bli så godt og viktig at media plukkar det opp og gjer henne til kjendis. Ved å få karakterenes stemme helt inn på øret vårt — til og med i en avsløring av vedkommendes innerste, hemmeligste tanker — skapes det en helt spesiell form for intim kontakt mellom tilskuer og karakter som bare en fortellerstemme kan gi. Var det ikke mer å hente i dette universet? Hun trekker vår oppmerksomhet mot at det vi ser er «kunstig» og lar også karakterene, på et bestemt tolkningsnivå, i visse tilfeller være klar over at de nettopp bare er fiksjonskarakterer og lar dem i tillegg dikte videre på fiksjonen. Every waking moment, she thinks about sex and fantasizes about having sex with pretty much everyone in her daily life. Forløsningen kommer kanskje litt ut av det blå, men dette er likevel en lovende debut fra regissør Jannicke Systad Jacobsen.
I've wearied of watching males in American films make choices for their own gain based on lust, greed, and hormones - also solely for comedic purposes. Familien legg ikkje merke til det ho gjer for dei kvar einaste dag, og ho følar at hennar behov vert ignorerte av dei. Litt dustete med to 70 åringer som jaktes av drapstroboter - særlig når. Samspillet mellom fortellerstemme og enkeltbilde er her så presist og tydelig villet at oppmerksomheten trekkes mot selve virkemiddelet. Det slutter brått, etter bare en time og 16 minutter. But if you are a moral being and love children and their innocence, don't watch this movie.
Sidan den gong har ho skrive bøker i mange sjangrar og markert seg som ei uvanleg og viktig stemme i norsk litteratur. This is exploitation of teens, pure and simple. Måten Maria bare plutselig dukker opp på, minner uansett om et par andre situasjoner som klarere er markert som 100% fantasi: scenen der Artur med ett dukker opp bak Alma etter at hun har gått av bussen, enda vi har sett at det er kun Alma som har gått av, og scenen der en sprengkåt Sebjørn plutselig dukker opp foran Alma inne i nærbutikken der hun har fått deltidsjobb, og setter i gang med et seksuelt ladet danseopptrinn. Filmen ble tildelt for «Beste norske kinofilm». Hormona tek overhand, og Alma kjenner seg kåt nesten heile tida. Alle disse tre har en felles interesse for å skape en forandring i livet sitt. Ho vart utgitt i 2005 av Det Norske Samlaget, og kritikarar har for det meste gitt ho ros og heider til romanen.
Z abstrakcyjnym humorem na przykład nazwa miejscowości, której bohaterki wciąż pokazują wyprostowany palec, to odpowiednik naszej Dziury Zabitej Dechami i ironicznym spojrzeniem na małomiasteczkową rzeczywistość. It becomes so bad that Alma has begun to fantasize not only about being with her crush, but fantasizing about engaging in sex acts with other friends and even her boss. Men de er uvanlige i norsk film, og ihvertfall innen norsk ungdomsfilm, og er turnert på en sjeldent pirrende måte — og, nesten best av alt, skygger ikke i det hele tatt for filmens umiddelbare underholdningsverdi og tilgjengelighet. Maria, the eldest of eight daughters, is a sociology student in Bergen and works part time as a cleaner. Boka er som sagt noko som ikkje passar absolutt alle, men ikkje lat det stoppa deg til å sjå etter ho. For en u-trent leser kan dette fort bli vanskelig.