På et møte i en støttegruppe for kreftrammede ungdom, møter hun Augustus som er ett år eldre. Lungene hennes er helt ubrukelige og hun må drasse rundt på et oksygenapparat hele tiden. Det er ikke sykdommen som er det essensielle, men kjærligheten og ønske om å leve. Til tross for at jeg måtte tenke litt på hva jeg synes om romanen, så vil jeg absolutt anbefale den for både ungdom og voksne. De blir raskt venner, etter hvert utvikler følelsene seg og de blir kjærester. Det er i alle fall en mulig forklaring på hvorfor de uttrykker seg så voksent; de er slagferdige, vittige og raske i replikken, veldig verbale, og slår om seg med fremmedord. For ungdom og voksne som fortviler over småting som ikke går helt deres vei, kan det å lese denne boka sette deres egne liv i perspektiv.
Det å ha helsa, være friske og kunne ta for oss av alt livet har å by på — det er jo lite som betyr noe i forhold til det. Noe motvillig går hun på et møte i Støttegruppa for kreftsyke barn og unge, og der møter hun August - August som har amputert det ene benet p. De blir straks fascinert av hverandre, og langsomt nærmer de seg hverandre og søt musikk oppstår. Den er absolutt rørende, setter tanker og følelser i sving, men jeg sliter litt med å finne hovedpersonene helt ut troverdige, i tillegg til at livshistoriene deres virker noe konstruerte, som om de er planlagt og formet etter visse mål for å tjene den hensikten forfatteren har hatt med å skrive romanen. . Hun liker de gode fortellingene, bøkene som får henne til å tenke og føle, historiene som kan lære henne noe og føre henne videre.
Hun sier heller ikke nei til en dose virkelighetsflukt - Utgitt av Gyldendal, 2013 Hazel er 16 år og har kreft. Men på den andre siden: De er antakelig ressurssterke, skoleflinke, intellektuelt godt utrustede, og i møte med kreften og døden har de modnet veldig fort. Det jeg synes er lite troverdig ved Hazel og Augustus, er hvordan de uttrykker seg. Hazel vegrer seg til å begynne med - hun vil ikke involvere flere i sitt liv som blir lei seg når hun dør. Tårene rant riktignok innimellom, men boka er full av liv, humor og morsomme episoder. Og la faen ta skjebnen. Legg gjerne igjen kommentar direkte i bloggen, eller du kan kontakte meg på randi.
Som sagt setter den følelser i sving, og skjebnene til ungdommene vi møter gjør sterkt inntrykk. Jeg har etter noe grubling kommet fram til at jeg har litt delte meninger om denne romanen. De aller fleste bøkene hun leser, låner hun på biblioteket. . .
. . . . . . .
. . . . .
. . . . . . .
. . . . . . .
. . . . .