I det første tilfælde omskriver man decimaltallet ved i tælleren at skrive tallet, hvor man blot har fjernet kommaet. Uekte brøker kan også skrives som et såkalt blandet tall. En brøk er en del av noe. Brøk er nært knyttet til divisjon der en mengde eller en hel deles i like deler. Dersom to personer får en bit hver har de trolig fått forskjellig mengde av figuren. Vi trækker 16 fra 20 og får 4.
Dersom du har fått det har du regnet feil. Og når vi ganger noe med en brøk, så ganger vi det inn i telleren. Hva er halvparten av 3 kakestykker? Det er en måte å skrive på som uttrykker forholdet mellom en del og en helhet. Vi trækker et nul ned. En brøk representerer det eksakte tallet man får ved å dividere telleren med nevneren. Det kan illustreres med figuren over. Men det du spør om er ikke en brøk som skal være det samme.
En brøk hvor teller og nevner er kalles et. Først må vi faktorisere teller og nevner. Alt dette er informasjon som man finner i brøkuttrykket: 2 Det finnes mange muligheter til å snakke om brøk i dagliglivet. Da blir det lettere å sammenligne brøker, og det blir åpenbart at en åttedel er mindre enn en firedel. Nevneren må være forskjellig fra. For eksempel er uttrykket en tredel helt presist, men om vi skulle skrive det som et desimaltall, blir det omtrent 0,33.
En brøk er et matematisk uttrykk som består av to tall skrevet over hverandre med en strek i midten. Istedenfor 3 fjerdedeler kan det likeså greit være 3 kakestykker eller 3 hva-som-helst annet. Da 19 er et primtal, kan vi ikke forkorte brøken yderligere. En brøk som har 1 i nevner er lik tallet i teller, altså 49 i dette tilfellet. Legg merke til at det vi sammenligner mot alltid skal i teller.
Og når du deler en brøk på 2, så ganger du 2 inn i nevneren. For svært små andeler — f. Teller og nevner like store Når teller og nevner er like store er brøkens verdi lik en. Deler du en pizza i fire like store biter blir nevneren fire. Ved at trække 48 fra 50 får vi 2.
Dersom du bruker kalkulator får du 0,333333. Multiplikasjon Brøk med brøk Når to brøker skal multipliseres ganges med hverandre, multipliserer vi teller med teller og nevner med nevner. Fra heltall til brøk Et hvilket som helst heltall kan gjøres om til en brøk med en hvilken som helst nevner. Ekte brøk har mindre tall i telleren enn i nevneren. Resultatet av en multiplikasjon kalles et. Der findes flere metoder til at dividere.
Dette tallet kan ikke skrives helt nøyaktig som , så en brøk kan være nyttig hvis man ønsker å beregne noe helt nøyaktig. Dette er et eksempel på nødvendigheten av å kunne utvide brøker. . Tallet over brøkstreken kalles teller og tallet under brøkstreken kalles nevner. Denne tabellen er standard lærestoff puggestoff i.
Tall som multipliseres med hverandre, kalles. Dette skyldes, at én procent netop svarer til én hundrededel. Her må vi tenke om vi skal sammenlikne Per med Pål, eller Pål med Per. Nu står der 40-40, og det giver 0. Hvor stor del kommer an på teller og nevner.
Addisjon og subtraksjon Når nevner er den samme Når nevneren i to eller flere brøker skal trekkes sammen legger vi sammen tellerene eller trekker fra , og beholder nevneren slik den er. Figuren til høyre består også av atten biter, men her er bitene av forskjellig størrelse. Vi gennemgår en her ved hjælp af et eksempel. Hvis brøkene har ulike nevnere, blir det nødvendig å utvide den ene eller begge brøkene slik at de får like nevnere — brøkene representerer fremdeles de samme tallene selv om man utvider eller forkorter dem. Denne kan representere antall fisk i eksempelet over. Istedenfor 3 fjerdedeler kan det likeså greit være 3 kakestykker eller 3 hva-som-helst annet.
Nevneren forteller hvor mange deler helheten er delt opp i. Nevneren forteller hvor mange deler helheten er delt opp i. Herefter gælder det om at finde ud af, om der er nogen tal, der går op i både tæller og nævner. Dermed kan man bare sammenlikne tellerne for å avgjøre om brøkene er like, eller hvilken som er størst og minst. Per fikk to trededeler så mange fisk som Pål.