Ethvert barn vet at mĂ„nen er oppe om natten. Tilsynelatende stĂžrrelsesklasse er lysstyrken hos en stjerne, som vi ser den fra jorden, noe som avhenger av stjernens luminositet, avstand, og hvorvidt lyset er filtrert pĂ„ veien til observatĂžren pĂ„ jorden â eksempelvis gjennom interstellare gasskyer og. Ved er mĂ„neskiven mĂžrk, ved er den helt opplyst. Tappene brukes til dagsyn og kan registrere fargene i lyset. Etter silisiumforbrenningen kan fusjonen kun fortsette gjennom en , noe som innebĂŠrer at mer energi kreves for Ă„ fusjonere stoffet enn det som frigjĂžres som et resultat av den. NĂ„r en region har nĂ„dd en kritisk tetthet, kjent som kriteriet for , begynner den Ă„ kollapse under sin egen gravitasjon. Den vil sĂ„ langsomt afgive sin energi og afkĂžles.
Fellesskap, lek, lĂŠring og glede i et trygt og godt miljĂž. Didaktisk planlegging En didaktisk plan blir snekret sammen og tegn til lĂŠring blir satt opp. Stjerner befinner seg imidlertid ikke kun i galakser â ogsĂ„ intergalaktiske stjerner har blitt oppdaget. De lyse nĂŠtters lys skyldes sĂ„ledes, at den Ăžvre atmosfĂŠres molekyler spreder solens lys. Disse tunge stoffene kan ta seg opp til overflaten av stjernene, som da kalles som har en tett stjernevind som stĂžter bort den ytre atmosfĂŠren. Det er imidlertid to unntak: Det ene er dagene omkring nymĂ„ne, da mĂ„nen er for tett pĂ„ solen til Ă„ vĂŠre synlig. For mindre stjerner, som solen, gjelder det motsatte â med konveksjonssoner ved overflaten.
En protostjerne dannes nÄr kulen er blitt sÄ kompakt at trykket i kjernen er hÞyt nok til at fusjon av hydrogen til helium begynner. Fusjonen av hydrogen er svÊrt temperaturavhengig, noe som betyr at en moderat Þkning av kjernetemperaturen resulterer i en betydelig Þkning i fusjonshastigheten. Her forstyrres ikke plasmaen, og massens bevegelser avtar og dÞr ut. Et eksempel pÄ et slikt sted hvor stjerner dannes er. NÄr en kule kollapser og tettheten Þker, omdannes etterhvert gravitasjonsenergien til varme og temperaturen stiger.
Grunnene til disse variasjonene kan vÊre flere. Det vil si at de tre objektene ikke ligger helt pÄ linje, som man ellers kunne tro ut fra grafikken. Jorden er kanskje ikke helt stiv, men den er heller ikke helt flytende. Massen kan ogsÄ mÄles direkte for stjerner i flerlegemesystemer, som for eksempel dobbeltstjerner. Dette betyr at kreftene mellom Jorden og MÄnen ikke er eksakt mellom tyngdepunktene deres.
Det man krÊver, er altsÄ en vis stÞrrelse ellers var der 10 000 vis af planeter , kugleform, oprydning af omrÄdet i kraft af sin tyngdekraft og en regelmÊssig bane. Til forskjell fra Jorden, er ikke det indre av MÄnen aktivt lenger. Naturligvis er det ikke farven pÄ MÄnen der Êndrer sig, men derimod det lys som MÄnen rammes af, og som vi kan se fra Jorden nÄr det reflekteres pÄ MÄnens overflade. MÄlingene er gjort i Oslo i Norge, i Spania og i Costa Rica, og er entydige. Motsatt vil blÄforskyvning innebÊre at stjernen beveger seg mot oss. De fordelte oppgaver og ga plass til hverandre.
Omkring fuldmĂ„ne stĂ„r MĂ„nen og Solen modsat hinanden pĂ„ himlen, sĂ„ nĂ„r Solen gĂ„r ned, stĂ„r MĂ„nen op. Sollys og mĂ„nelys oppfĂžrer seg altsĂ„ helt forskjellig. Er mĂ„nen bare en optisk illusjon? Navnene til de viktigste hav, ringfjell og romfartĂžyenes landingssteder er satt inn. Skyene bestĂ„r hovedsakelig av , rundt 23â28 % helium og en mindre del tyngre grunnstoff. Ytterligere betegnelser i form av gemene bokstaver kan fĂžlge spektraltypen for Ă„ indikere spesielle egenskaper i spekteret.
Men ogsÄ mÄnens skiftende utseende og forskjellige faser, som fullmÄne og nymÄne, skaper undring. Endeligt skal den vÊre i stand til at fjerne andre objekter i sin bane. Kombinasjonen av radius og masse hos en stjerne avgjÞr overflategravitasjonen. StÞrre stjerner bruker opp brenselet svÊrt raskt og lever kun i kort tid i astronomisk mÄlestokk. En studie av antyder at 150 solmasser kan vÊre nÊr den Þvre grensen for stjerner i universets nÄvÊrende Êra. Andre stjerner er synlige pÄ nattehimmelen nÄr de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller.
PĂ„ 1900-tallet skjedde store fremskritt innen stjerneforskning, og et verdifullt verktĂžy var. Det er ingen atmosfĂŠre pĂ„ MĂ„nen, men data fra antyder at det kan vĂŠre is i enkelte dype kratere som ligger i permanent skygge nĂŠr MĂ„nens sydpol. En rekke sjeldne spektralklasser har spesielle grupperinger, og de vanligste av disse er L og T som de kaldeste lavmassestjernene og tilhĂžrer. Stjerner kan vĂŠre mye nĂŠrmere hverandre nĂŠr galaksenes kjerner eller i kuleformede stjernehoper, og mye lengre fra hverandre i den. Jupiter er 318 gange tungere end jorden, men da der ikke er energiproduktion, er det ikke en stjerne. SidstnĂŠvnte mulighed beror pĂ„, at Ăžjets nethinde har to typer lysfĂžlsomme nerveceller, kaldet henholdsvis tappe og stave. Et slikt spekter kjennetegnes ved at det bare avhenger av temperaturen â for stjerner den effektive.