FrĂ„ da av blei Sulitjelma eller Sulis tatt i bruk ogsĂ„ som namn pĂ„ gruvesamfunnet som raskt voks fram her, med ei rekke gruver innover fjellet og smeltehytte ved Langvatnet. Olivin kan ĂČg brukast til Ă„ ta opp kvikksĂžlv. Her budde RĂžnnaug Sagboden til ho dĂžydde i 1994, 99 Ă„r gammal. For reindriftssamane var StjernĂžya mye meir enn bare reinbeite. Da mineralleitinga pĂ„ StjernĂžya starta opp var reindriftssamane aktivt med. Drifta blei stansa i 2009. «Tindebestigende jordmor tok imot 3500 unger â alle ble voksne», heiter det ein annan stad.
Er det nokon som veit det, eller har andre opplysningar om denne sterke og modige jordmora, er eg interessert i det. Av Eiliv Enget Ein av dei fyrste bileigarane. Men nĂ„ stĂ„r husa til nedfalls slik som pĂ„ sĂ„ mange andre setrar. Rudi frĂ„ SĂžr-FĂ„vang tent sĂ„ mykje pĂ„ skreppehandel at han kunne kjĂžpe Lidarheim i Lia i SĂžr-Fron. I starten sĂ„g det ut som ei grei ordning, men det viste seg svĂŠrt vanskelig Ă„ fĂ„ reinen Ă„ gĂ„ opp frĂ„ Sommarbukta, og enno vanskeligare Ă„ fĂ„ han ned der pĂ„ hausten. Allereie i 1953 fann dei, med god hjelp av lokalkjente, fĂžrekomsten som det seinare skulle bli gruve pĂ„. Olivin blir ĂČg brukt til stĂžypesand, rĂ„stoff for eldfaste produkt, sandblĂ„sing og steinullproduksjon, og kan og vere rĂ„stoff for magnesiumproduksjon.
All bebyggelse i Sulitjelma er satt opp i gruveperioden fra 1887 â 1991. SĂ„ blir det drive til byrjinga av september, da det er stopp i tida da reinen blir samla og fĂžrt ombord i bĂ„tar for frakting til fastlandet. Reinbeitedistrikt 25 hevda at denne var svĂŠrt mangelfull, da det bl. Ein av dei som i ungdommen var med Ă„ leite nefelinsyenitt i fjella pĂ„ StjernĂžya, blei seinare elektrikar der og til slutt elektrosjef, og har skrive bok om mineralleitinga og gruva. I sesong: Ănsker deres gruppe egen guide og omvisning? SĂžr-Fron sangkor 100 Ă„r av Vegard Bjerke SĂžr-Fron sangkor vart stifta 25. I seinare Ă„r har olivin meir og meir blitt brukt til Ă„ absorbere ulike miljĂžgifter.
Denne ressursen er rekna Ä vere den stÞrste olivinfÞrekomsten i verda. Det stÞrste miljÞproblemet med olivinutvinninga er trulig dei store dagbrota som har vore og der det stÞrste, pÄ à heim, framleis er i drift og stadig veks. Det er derfor vanskelig Ä seie kor alt utsleppet hamnar, og kor store skadeverknadane er for livet i sjÞen. Nybygging i Lillebukta er vanskelig. Det er pÄlagt miljÞundersÞkingar minst kvart tiande Är, og det er Akvaplan Niva som har gjort desse. When a traveler builds a plan from this page, the itinerary automatically includes Sulitjelma besoeksgruver. » Forurensning i Sulitjelma Tidlig pÄ 1900-tallet var gruveselskapet Sulitelma aktiebolag landets stÞrste bergverk og nest stÞrste industribedrift.
Der ingen skulle tru at nokon kunne drive gruver og oppreiingsanlegg â der har ei bedrift med over hundre tilsette klora seg fast i 55 Ă„r. Samtidig blei det drive ein gruvegang i fjellet inntil ein kom pĂ„ nefelinsyenitt og utvinninga kunne begynne. Om ni kan ni hjĂ€lpa mig att finna mer uppgifter om min morfar i era arkiv Ă€r jag er mycket tacksam. I 1972 blei Christiania Spigerverk fusjonert med Elkem, til ElkemâSpigerverket. Ho var utdanna sjukepleierske i 1896 og arbeidde som det i Nord-Fron og i VĂ„gĂ„ fĂžr ho tok jordmorutdanning og vart tilsett i 1901 av Sulitjelma Aktiebolags Gruver som jordmor. Dei mĂ„tte sjĂžlv betale billett for reisa med bĂ„ten, men frĂ„ omlag 1970 fikk fagforeininga gjennom at bedrifta betalte bĂ„treisa.
Av Per Ottesen Bakkestugu var den siste husmannsplassen i Nord-Fron. Da Frya hadde eget 17. Berre 200 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Naturkreftene var ikkje Ä spÞke med her, og ikkje fÞr var drifta i gang i 1961, fÞr dei fÞrste snÞrasa skapte problem ved Ä sperre vegen mellom bygga som var sett opp. Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Norsk Nepheline hadde ikkje styrke til Ä fÄ i gang dette aleine, og sÞkte samarbeid med Christiania Spigerverk.
Tre brÞr som sette lite pris pÄ presten. » Dette skiltet, som no stÄr pÄ Sulitjelma gruvemuseum, fortel mye om gruveselskapet si makt pÄ staden. Situasjonen har blitt alvorleg, og kritisk nÄr det gjeld miljÞrett i Noreg. Enno verre skulle det bli i 1964. Hva vil statsrÄden gjÞre for at staten hÄndterer forurensing fra tidligere gruvedrift, og dermed rydder opp i et miljÞproblem og samtidig legger grunnlag for ny drift? Here are some tips on how to use your Listing Page to attract more travelers to your business - Sulitjelma besoeksgruver.
Opp og ned med Vinstra vidaregĂ„ande skule av Olav Bratland For Vinstra vidaregĂ„ande skule har det vore uheldig med den sterke utbygginga av dei andre skoletilboda i Dalen. Resten av livet vart bygda heimen hans â frĂ„ 1969 Almelykkja i Ăverbygda. Men allerede i 1873 ferierte den unge Francis Saudersen Sclater i VĂ„gĂ„ der han fant sin store kjĂŠrlighet. PĂ„ 1980-talet prĂžvde Sara-familien Ă„ sĂžke seg bort til andre sommarbeiteomrĂ„de, men da ikkje noko var ledig, gav dei opp drifta i 1992. Seinare blei det rute til Korsfjord, Nyvoll og Storekorsnes, og mange frĂ„ bygdene pĂ„ austsida av Altafjorden tok seg arbeid pĂ„ StjernĂžya.
Det er nĂ„ ny interesse for Ă„ starte gruvedrift i omrĂ„det, men fĂžr man kan starte ny virksomhet mĂ„ det komme en lĂžsning pĂ„ forurensningsproblemet. LĂžysinga blei Ă„ legge ut for sal det som ein kunne fĂ„ gode pengar for, nemlig anlegget pĂ„ StjernĂžya. Ikkje noko ingenmannsland StjernĂžya har hatt fast busetting bĂ„de pĂ„ nord, aust og delar av sĂžrsida. Av dei samiske arbeidarane som var registrerte ved verket i 1891 var det ingen igjen i 1900, mens andre var kome til. Etableringen endret ikke bare reindriftssamenes flytteveier og fĂžringsplass for rein, men har ogsĂ„ vĂŠrt gjenstand for interne stridigheter. I KvĂŠnangen i Troms er det funne olivin pĂ„ sju stadar. Foto: Basia GĆowacka Olivin er pĂ„ mange mĂ„tar eit miljĂžvennlig produkt.