Ivar aasen og knud knudsen. ting: Kort om Ivar Aasen og Knud Knudsen 2019-12-20

Knud Knudsen og Ivar Aasen

Hva er en purist, og hvorfor kan man kalle Knud Knudsen det? Da det ble alvor med landsmålet, fikk Aasen raskt motstandere. Et klart nederlag for Knudsen var selvfølgelig Stortingets vedtak om jamstilling, og da mange skoler i de påfølgende år valgte å slutte seg til landsmålet. Granskningsferden varte fra 1842 - 46. Det gjør nynorsk til et mindre brukt språk i Norge, og et mindre brukt enn det dominerende bokmålet, men trolig mer enn engelsk. Slike ting som dette, altså ting som gjør det vanskeligere å være nynorskbruker, kan i lengden føre til mindre nynorskbrukere. Omtrent 600 000 nordmenn skriver nynorsk.

Knud Knudsen

Han hadde laget et herbarium med 500 blomster. Hva var så det for noe? Folkeopplysningsarven etter 1726—1797 og miljøet kring Aarflot-familien på garden Ekset i gav Aasen eit grunnlag for intellektuell og kulturpolitisk vekst som han utnytta svært godt. Dette blir for en stor del oppfylt ved at nyhetssendinger blir formidla på nynorsk normaltalemål. Den mektige filosofiprofessoren Marcus Jacob Monrad var en av de fremste landsmålsmotstanderne i 1850- og 60-årene. Helt på slutten vil jeg bare tilføye at for dere som bare ikke får til å skrive nynorsk, så finnes det egne dataprogrammer som det går an a laste ned, hvor man kan oversette bokmål direkte til nynorsk. Nynorsk er svakt representert i de fleste riksdekkende avisene i Norge. Monrad kunne godta landsmålet i dikt, folkelivsskildring og folkediktning, men han reagerte skarpt på Vinje som dro landsmålet ut av denne idylliske fremstillingen, og tok det i bruk som et vanlig språk i 1848.

Knud Knudsen

Henrik Wergeland startet det hele ved å ta opp norske ord og former i diktninga si, noe han ble kritisert for av P. Rundt i hodene deres kverner setninger som denne fra Utdanningsdirektoratet: Kompetanseutviklingen skal bidra til kvalitetsutvikling i opplæringen ved å utvikle etter- og videreutdanning som styrker faglig kompetanse så vel som tverrfaglig med vekt på differensiert opplæringspraksis. Dette prinsippet har spilt en viktig rolle for norsk ortografi og er fortsatt aktuelt når vi fornorsker fremmedord, for eksempel når vi skriver jus lydrett istedenfor den engelske skrivemåten juice. I 1867 gav Knudsen ut boka Det norske målstræv hvor han utredet sitt språkprogram og understreket at han ville gå gradvis frem i motsetning til landsmålets fremgangsmåte. Det første som overrasket meg da jeg begynte å lese i dagbøkene, var at alt var skrevet på dansk av en eller annen grunn hadde jeg forventet at Ivar Aasen skrev nynorsk, han er jo nynorskens far! Bakgrunn Aasen voks opp på garden Åsen i på , nokså isolert og langt frå grannar, så han kom til å vere mykje åleine.

Språkreformatoren Knud Knudsen

Ivar Aasen ville lage et nytt skriftspråk som hovedsakelig skulle bygge på alle dialektene. Det ble noen harde år for Ivar som ikke likte fysisk arbeid. Mange av debattantene var utålmodige menn i tjueårene: hardingen Laurents Hallager 25 år, hadelendingen Gregerd Gougner Lundh 21 år, osloguttene Peter Andreas Munch 22 år og Henrik Wergeland 24 år - og så sunnmøringen Ivar Aasen 22 år. Jeg ville ha gitt 5+ på denne! Men dette var Ivar Aasen sterkt i mot, han var ingen fan av nasjonalromantikken. Munch mente at en slik framgangsmåte ville ødelegge språket. Han mente at levemåten på Jæren var simpel.

Språkreformatoren Knud Knudsen

Disse to personene skapte språkene som vi snakker i dag. Mens vokalsystemet med sine diftonger og mellomlyder var ganske norsk, og ordforrådet var overraskende nasjonalt. Her er et eksempel: höfud norrønt hu:e Austlandet hau Trøndelag, Nord-Noreg hu:vu Hallingdal hå:ve Vestlandet haud Sunnmøre hugu Gudbrandsdalen hovud nynorsk 2. Under oppveksten måtte vi alle slite med en forferdelig ting i det norske skolesystemet. Alt i Om vort skriftsprog argumenterte han sterkt for ein tett samanheng mellom språk og nasjon.

ting: Kort om Ivar Aasen og Knud Knudsen

Knudsens stil var skarp og poengtert. Aasen begrunnet dette med at det alltid gjorde han vondt å høre vårt talespråk bli krenket og ledd av. Langt fra alle har blitt tatt i bruk i skriftspråket, men noen er blitt vanlige: hundreår, ordskifte, bakstrev med flere. Nynorsk er svakt representert i de fleste riksdekkende avisene i Norge. Nå var ikke bare lesekunnskapen, men også skrivekunnskapen blitt allmenn.

Ivar Aasen

Munch og nasjonalromantikeren Henrik Wergeland hadde skrevet mot hverandre. Disse dagbøkene har jeg vært så heldig å få lese da jeg jobbet på Ivar Aasen tunet. . Men dette var Ivar Aasen sterkt i mot, han var ingen fan av nasjonalromantikken. Og det var jo det Ivar Aasen ønsket.

Ivar Aasen

Det har med jevne mellomrom dukket opp saker der elever i videregående skoler i nynorsk-dominerte områder har fått pensumbøker på nynorsk mye senere enn de tilsvarende bøkene på bokmål har kommet til bokhandlene, i en del tilfeller lenge etter at skoleåret har startet. Aasen ble lei av å være lærer og ville videre i livet. Knud Knudsen ble født 6. Ivar Aasen, nynorskens far, ofret hele livet for nynorsk. En undersøkelse i 2005 viser at det er 13 % av Norges befolkning som bruker nynorsk regelmessig. Det typiske for et språk er at det blir brukt av få mennesker.

m: Knudsen vs Aasen

Han hadde vært positiv til landsmålet i ungdommen, men vendte seg senere mot målreisingen med stor kraft og mente at landsmålet og bøndene stod i veien for framsteget og kulturen. Den siden er kanskje hans aller viktigste som språkarbeider: I norsk historie er det bare Ivar Aasens innsats som kan måle seg med hans når det gjelder å vekke og å utvikle språkbevisstheten i et folk. Dermed ble man også oppmerksom på dialektene, og dialektologi og fonetikk oppsto som vitenskaper. Fra 1950-tallet gikk andelen elever med nynorsk som hovedmål ned helt til det la seg på rundt 15 % i 1970-årene. Desse vala kunne ikkje vere tilfeldige; dei måtte ha eit systematisk og nokolunde eintydig grunnlag.